Det ser ut til at Dick låner denne oppfinnelsen fra sin andre bok We Can Build You , som er en slags prequel til Do Androids Dream of Electric Sheep .

I denne boken har et selskap som produserer vanlige musikalske orgeler litt problemer:

"Louis," sa Maury, "vær så snill å se hva konkurrentene våre har gjort Elektronikk kan marsjere fremover, men uten oss. Se på Hammerstein Mood Organ. Se på Waldteufel Euphoria. Og fortell meg hvorfor noen vil være fornøyde som deg bare for å banke ut musikk.

"Ikke bra musikkinstrument blir foreldet, "sa jeg. Men Maury hadde et poeng. Det som hadde angret oss var den omfattende hjernekartleggingen på midten av 1960-tallet og dybdeelektrodeteknikkene til Penfield og Jacobson og Olds, spesielt deres funn om midthjernen. Hypotalamus er der følelsene ligger, og i utviklingen og markedsføringen av vårt elektroniske organ hadde vi ikke tatt hypotalamus i betraktning. ver kom inn på overføring av selektiv frekvens kortdistansesjokk, som stimulerer veldig spesifikke celler i midthjernen , og vi klarte absolutt ikke fra begynnelsen å se hvor enkelt - og viktig - det ville være å gjøre kretsbryterne til et tastatur på åttiåtte svart-hvitt. Som de fleste har jeg dasket rundt tastene til et Hammerstein Mood Organ, og jeg liker det. Men det er ikke noe kreativt med det. Det er sant at du kan slå på nye konfigurasjoner av hjernestimulering, og5 dermed produsere helt nye følelser i hodet ditt som ellers aldri ville dukket opp der. Du kan - teoretisk sett - til og med slå på kombinasjonen som vil sette deg i staten Nirvana. Både Hammerstein og Waldteufel-selskapene har en stor premie for det. Men det er ikke musikk.

Det er en grunn til å tro at "Vi kan bygge deg" er en prequel til "Gjør androider ..." - hovedtemaet i den tidligere boken dreier seg om å bygge "syntetiske mennesker" (som allerede er vant til å jobbe medLuna) - eller for å være presis, elektronisk versjon av de amerikanske borgerkrigstegnene som Abraham Lincoln.